S2+ One Touch

SEVERIN velkommen hjem

Nytelse
Egenskaper
Spesialiteter
Forhandlere

Voilà!

det tyske svaret på

utmerket kaffe

360° Ansicht

X

Generelt
Spesialiteter
Bønner
Innhøsting
Bearbeidelse
Melkeskum

Impressum
Datavern
Forhandlere
FAQ
Service registrering/status på service
Dataark
Bruksanvisning

Deutschland United Kingdom France España Italia Polska Nederlands Sverige Suomi Danmark

Hvilken kaffesort skal jeg bruke?

Du kan i prinsippet benytte alle typer kaffe, men du bør passe på at bønnene ikke er tilleggsbehandlet, f.eks. karamellisert.

Espressoen min har ingen crema.

Feil kaffesort, bruk espressobønner.
Innstill finere malingsgrad.
Øk kaffemengden.

Espressoen min smaker veldig bittert.

Reduser kaffemengden.
Innstill grovere malingsgrad.
Innstill lavere bryggetemperatur.

Espressoen min smaker veldig surt.

Reduser kaffemengden.

Espressoen min er smakløs.

Innstill finere malingsgrad.

Kaffen renner svært langsomt ut av tuten.

Innstill grovere malingsgrad.
Rengjør kaffetuten.
Den brukte kaffen er for oljeaktig. Bruk en annen kaffesort.
Eventuelt må maskinen avkalkes.

Hvilken type melk er best egnet som melkeskum?

Det er ikke melkens fettinnhold som er avgjørende for melkeskummet, men derimot eggehviteinnholdet. Jo høyere eggehviteinnhold, desto bedre resultat. Bruk helst litt avkjølt melk. Fettinnhold velger du etter egen smak.

Nør bør jeg benytte vannfilter?

Fra og med vannhardhet >10° anbefaler vi bruk av vannfilter.

Forhandler i din region

Postnummer ellr/og by

Valg: Omkrets

Søk

» Bruk min nåværende posisjon

Historie

Ordet "kaffe" stammer fra det arabiske "Kahawe" eller "Qahwa". Oversatt betyr dette livskraft eller styrke. Opprinnelsen til kaffedyrking kan i dag ikke bestemmes helt nøyaktig. Men plantearten Coffea stammer fra de tropiske regioner i Afrika og ble her nevnt allerede i det 9. århundre.

En legende forteller at det var gjetere i provinsen Kaffa i abessinske høylandet i Etiopia som oppdaget kaffebærene. Geitene deres ble ikke trøtte og fant ingen ro. Gjeterne søkte råd hos de lokale munkene, som så undersøkte stedet der geitene gresset. De fant en mørkegrønn plante med grønne, gule og røde kirsebærlignende frukter. Munkene lagde et avkok av bærene og var lys våkne hele natten, mens de førte livlige samtaler.

Det var først i det 16. og 17. århundre at kaffen etablerte seg i Europa. Men kaffen var først forbeholdt de adelige og rike, før den senere ble gitt til arbeiderne som oppkvikkende middel. I dag er det ikke mulig å forestille seg samfunnet uten kaffe, som for lengst har fått status som kultdrikke.

Dyrking

Det botaniske navnet på kaffe er "Coffea". Men det er bare to Coffea-typer som er av økonomisk betydning: Coffea Arabica og Coffea Canephora, kjent som Robusta.

Dyrkingsområdene ligger i beltet mellom den nordlige og sørlige vendekrets. Dette området har det balanserte klimaet som kaffebuskene eller kaffetrærne trenger: en gjennomsnittstemperatur på mellom 18 og 25 °C, ingen frost, nedbør på 1500 til 2000 mm i året og ikke for mye sol.

Kaffebønnens oppbygning

Det modne kaffebæret er rødt som et kirsebær. Inni bæret finner vi kaffebønnen som er omgitt av en sølvhinne. Denne er igjen omgitt av en pergamenthinne med et lag av slim. Kaffebæret sitter på en stilk på kaffetreet.

Smaking

Ved smaking avsløres et nytelsesmiddels karakter og kvalitet. Vanskeligheten ligger i å identifisere aromaer og smaksstoffer ved hjelp av alle nødvendige sanser, samt å navngi dem. Ved smaking av kaffe er det tre sanseorganer som særlig tas i bruk. Øyet vurderer cremaens beskaffenhet og dermed kaffens optiske kvalitet. Den olfaktoriske kvaliteten, altså duften, bestemmes ved hjelp av luktesansen. Dette er svært utfordrende når det gjelder kaffe ettersom det kan påvises mer enn 800 aromaer, mer enn i nesten alle andre næringsmidler. Det siste sanseorganet er tungen. Den kan skille mellom fire smaker: søtt, salt, bittert og surt.

Ved smaking av kaffe skal man ikke undervurdere kaffekoppens betydning. Koppens form og størrelse påvirker smaksopplevelsen. Dette kommer av at kaffen treffer tungen fra ulike vinkler. Prøv selv hjemme ved å drikke den samme kaffen fra forskjellige kopper. Du vil bli overrasket!

Fysiologisk virkning

Kaffe regnes i dag som en væske, og myten om at kaffe tørker ut kroppen, er motbevist av vitenskapen. De naturlige antioksidantene i kaffe binder frie radikaler i kroppen og støtter på den måten kroppens egen cellebeskyttelse. Totalt sett stimulerer kaffe hele organismens stoffskifte og har en oppmuntrende og antidepressiv effekt. Med riktig timing kan kaffe til og med virke beroligende. Rett etter en kopp kaffe skjer en økt gjennomblødning av hjernens søvnsenter. Legg deg for å sove innen 15 minutter etter en kopp kaffe, for senere vil det bli veldig vanskelig å sovne.

Espresso

Klassikeren med full aroma i cremaen

6 til 8 gram kaffepulver
20 til 35 ml vann

Espresso macchiato

6 til 8 gram kaffepulver
20 til 35 ml vann
Fyll koppen med melkeskum til det dannes en liten topp

Cappuccino

En av de mest populære kaffespesialitetene fra Italia

6 til 8 gram kaffepulver
20 til 35 ml vann
Fyll cappuccino-koppen med melkeskum til det dannes en liten topp

Latte macchiato

6 til 8 gram kaffepulver
20 til 35 ml vann
Tilberedes i et høyt glass. Fyll 1/3 av glasset med varm melk. Fyll deretter på med melkeskum til 2 cm under kanten og la etter ca. 15 sekunder espressoen renne langsomt ned i melken.

Coffea Arabica

Coffea Arabica er den eldste og mest kjente kaffesorten med omtrent 600 ulike varianter. Den vokser på høysletter omtrent 600 til 1200 meter over havet. Her er gjennomsnittstemperaturen lavere, slik at planten kan vokse langsommere og bæret har mer tid for å utvikle aromaen – totalt 9 til 11 måneder. Sorten regnes derfor som den kvalitativt bedre på markedet. Bønnen har en avlang form med et S-formet snitt. Den inneholder bare halvparten så mye koffein som Coffea Canephora og har en behagelig mild, avrundet aroma med en fin fruktig syre.

Coffea Canephora (Robusta)

Coffea Canephora blir også kalt Robusta og ble først oppdaget i det 18. århundre i Kongo. Den vokser i høyder mellom 300 og 800 meter over havet. Som navnet tilsier, er den svært motstandsdyktig,både når det gjelder fuktighet og høye temperaturer. Dette gir også en kortere modningstid på bare 6 til 9 måneder, noe som ofte går ut over aromaen. I motsetning til Arabica, der blomster og bær vokser jevnt fordelt på grenen, danner de hos Robusta små knoller på grenen. Bønnene har et rundt og bredt utseende med et rett snitt og har en kraftig og intensiv aroma, men knapt syre.

Innhøsting

Kaffe kan høstes hele året. Tidspunktet avhenger imidlertid av dyrkingsområdet. Dyrkingsområder nær Ekvator kan høstes til alle årstider. Nord for Ekvator skjer innhøstingen fra juli til desember, mens det i områder sør for Ekvator høstes i tiden fra april til august. Innhøstingen kan vare i inntil 12 uker. På den samme busken kan nemlig bærene modnes til ulik tid. Det benyttes innhøstingsmetoder som plukking, stripping, maskinell innhøsting, sen innhøsting og selektiv plukking.

Plukking

Håndplukking er den dyreste og fineste innhøstingsmetoden og benyttes nesten kun for premium kaffetyper. Denne metoden er svært tids- og arbeidskrevende, ettersom kun modne bær plukkes for hånd. Bærenes ulike modningstider gjør det nødvendig å gjenta den selektive håndplukkingen med 8 til 10 dagers mellomrom. I den siste runden skiller plukkerne de modne bærene fra de overmodne, som nå også må plukkes fra treet. Etter plukking sorteres bønnene på nytt for hånd, slik at det kun behandles de bærere som er perfekt modne. Resultatet er en homogen innhøsting for best mulig kaffekvalitet.

Stripping

Stripping – eller avstryking – er en rask og betydelig billigere metode. På det optimale tidspunkt, altså når det er flest mulig modne bær på kaffeplanten, strykes grenene av for hånd. Det tas ikke hensyn til de enkelte bærenes modningsgrad. De avstrøkne bærene faller ned på et tøystykke på bakken sammen med blader og småkvister. Herfra sorteres blader og småkvister bort for hånd og kaffebønnene fylles i sekker. Delvis benyttes også redskaper som "kammer" kaffebærene av grenene. Dette medfører imidlertid risiko for at kaffeplanten skades, noe som vil gi redusert innhøsting.

Maskinell innhøsting

Ved maskinell innhøsting brukes store innhøstingsmaskiner på store plantasjer. Det forutsettes da et flatt innhøstingsområde og større avstand mellom de enkelte plantene, Innhøstingsmaskinene rister kaffebærene fra kaffeplanten med hjelp av vibrasjoner, og lar dem falle på et transportbånd som fører dem inn i maskinen. Denne metoden er rask, billig og ikke avhengig av innhøstingsarbeidere. Men den kan ikke gi et jevnt innhøstingsresultat og skader dessuten kaffeplanten. Etterpå må bærene sorteres nøye etter modningsgrad og skadde bær må sorteres bort. Takket være denne etterbehandlingen kan disse maskinene benyttes både ved masseproduksjon og når det stilles høye kvalitetskrav.

Sen innhøsting

Ved sen innhøsting tas det bevisst hensyn til smaksforandringer. Når bærene har nådd optimal modningsgrad, får de bli sittende på kaffeplanten. Dette gir kaffebærene en ønsket grad av overmodenhet, slik at kaffebønnen får en viss sødme.

Selektiv plukking

Selektiv plukking er en svært sjelden og spesiell innhøstingsmetode. Ulike dyrearter – f.eks. Jacu-fuglen eller snikekatten – spiser de mest modne kaffebærene. De fordøyer imidlertid kun fruktkjøttet, og skiller bønnene ut fra kroppen igjen. I tarmen til snikekatten våtfermenteres bønnene av spesielle enzymer, noe som endrer bønnenes smaksegenskaper. Den spesielle kaffesmaken avhenger av dyrets "personlige blanding". De spiser nemlig ikke bare bær fra én kaffeplante, men forsyner seg fra ulike planter som passer deres personlige smak. Ekskrementene samles opp av plantasjearbeidere og føres til viderebehandling. Innsatsen som ligger bak samt kaffens ekstravaganse gjør dette til verdens dyreste kaffe, med priser på inntil 1200 euro per kilo.

Bearbeidelse

For å unngå tidlig råte, bør kaffebønnene bearbeides rett etter innhøstingen. Her skilles det mellom tørr og våt bearbeidelse.

Tørr bearbeidelse

Den tørre bearbeidelsen kalles også "natural". Det er en gammel og prisgunstig metode, der hele bæret med fruktkjøtt tørkes i solen i ca. to uker. Maskinell hurtigtørking er også mulig, men dette koster mye penger. For å unngå at kaffebærene fermenteres, må de snus under tørkingen. Tørkingen øker sødmen i bæret og dermed også i bønnen. Etter omtrent fire uker har bæret mistet ca. 12 % fuktighet. De tørre bærene renses og det harde fruktkjøttet fjernes. De rensede bønnene lagres deretter en tid i spesielle siloer, der bønnene mister ytterligere fuktighet.

Våt tilberedelse

Våt tilberedelse er betydelig mer kostbart på grunn av bruk av vann, energi og maskiner. For en kilo råkaffe kreves det 150 liter vann. Denne metoden krever stor nøyaktighet, men til gjengjeld oppnås en bedre kvalitet på kaffebønnene. Bærene vaskes og siles for å fjerne urenheter. Deretter knuses fruktkjøttet fra bæret. Kaffebønnene tørkes umiddelbart og det gjenværende fruktkjøttet gir en høyere grunnsødme. Restene av fruktkjøttet fjernes fra bønnene ved hjelp av mekanisk rengjøring. Bønnene legges deretter i fermenteringskar, der de mister siste rest av slimet på permagenthinnen. Fermenteringen skal ikke vare lenger enn 72 timer. Prosessen gir kaffen en kraftig fruktaroma og mer syre. Deretter vaskes kaffen på nytt og tørkes igjen i 10 til 15 dager.

Tørking

Etter tilberedelsen må råkaffen tørkes før videre bearbeiding. Dette skjer med enten naturlig eller mekanisk tørking.
Naturlig tørking foregår enten i tørkerom med ulike typer gulv eller i suspensjonsnett der luften også når bønnene nedenfra.

Også mekanisk tørking skjer på ulike måter. Enten med en vertikaltørker der kaffebønnene suges oppover og faller ned i tørkekanaler på siden. Eller med trommeltørkere der bønnene tørkes med varmluft i store, roterende tromler.

Brenning

Det brennes både rene sorter (Pure Origin) og blandinger (Blend) for å gi kaffen dens typiske smak og aroma. Varighet og temperatur er utslagsgivende for en god brenning. Ved tradisjonell, skånsom langtidsbrenning brennes bønnene ved ca. 230 °C i 12 til 20 minutter, avhengig av ønsket resultat. Hurtigbrenning gjøres derimot ofte på 2 minutter ved inntil 500 °C. Brennegraden fremgår av fargen på den brente kaffen. En lys brenning betyr en mild kaffe, mens en mørk brenning kjennetegner en heller kraftig kaffe (f.eks. espressobrenning). En perfekt kaffeblanding krever et balansert forhold mellom syre, bitterhet, sødme og legeme.

Maling

Kaffens malingsgrad er avgjørende for smaken. Derfor skal malingen alltid tilpasses tilberedningsmåten. Som hovedregel gjelder at jo kortere tid kaffen kommer i berøring med vannet, desto finere bør kaffen være malt. Malingsgraden er nemlig avgjørende for ekstraksjonstiden. Espresso bør for eksempel ha en kort ekstraksjonstid på 20 til 30 sekunder. Kaffen må derfor være tilsvarende finmalt, slik at man får så stor overflate som mulig og dermed stor motstand. Aromaene utvikles dessuten til ulike tidspunkter, slik at også ekstraksjonstiden er av stor betydning for en optimal smaksopplevelse.

Melk

For mange kaffeelskere er det et optimalt melkeskum som gjør kaffen perfekt. Men ofte stilles spørsmålet: "Hvilken melk gir det perfekte skum?" Her er det ikke fettinnholdet som er avgjørende, men derimot eggehviten i melken. Fettet er kun en smaksbærer. Du kan altså velge fritt mellom melk med et fettinnhold på mellom 0,3 og 3,8 %. Det som er viktig er et eggehviteinnhold på mellom 3,3 og 3,8 %! Det spiller heller ingen rolle om du foretrekker, ku-, geite- eller sauemelk eller laktosefri soyamelk. Under skummingen bør melken ikke varmes opp til mer enn 60 °C, og aldri over 68 °C, ellers stivner eggehviten. Det bør ikke lages melkeskum av melk det tidligere har vært laget melkeskum av.

Service registrering/status på service

Vennligst velg ønsket kategori:

» Privat
» Butikk
» Hovedkontor
» Leverandør

Vi dekker følgende områder:

Produktveiledning
Apparatbetjening
Reklamasjoner
Garnati/garantibehandling
Reparasjonsbehandling